Trichteranlegget på Kaken.

Det er uheldgisvis ytterst få mennesker som har erfaring fra Trichter-anlegget ved Saugbrugsforeningens sitt fabrikkanlegg på Kaken. Det er synd. I produksjonen av papir blir det benyttet store mengder vann, friskvann, her i Halden fra Femsjøen. For å dempe litt på forbruket blir mye av prosessvannet renset, slik at det går i sirkulasjon bakover i prosessen. Trichteranlegget er en slik renseinstallasjon. Anlegget fungerer etter sedimentasjonprinsippet; tyngre partikler enn vann synker til bunns. Trichteranlegget var i tidligere tider tre trakter som hver for seg bearbeidet 700 kubikkmeter urenset prosessvann, eller "bakvann" som det heter i de faglige kretsene på Kaken. Hollenderbasen, en stilling som nå har gått i glemmeboken, styrte bakvannsskuta med stå hånd med en sigarett dinglende i munnviken. Idag står bare "Trakt 3" igjen på fabrikktomten, men den er heldigvis full operativ. Jeg tok den i skue senest i dag, ved middagstider, klokken tolv. "Trakt 3" kan forsyne Papirmaskin 4 med 70 liter renset bakvann i sekundet, i tillegg til den trakten kan man også finne en merkelig innretning som heter "Lamellsedimenteringsanlegget", som fungerer ved hjelp av samme prinsipp. Man kan si at dette er en trakt lagt i horisontalen, men folk kan gjerne sette meg inn i kasjotten med denne påstanden. Tilbake til "Trakt 3"; i bunnen roterer en saktegående røreverk som blir trukket rundt ved hjelp av en liten motor, hvor en reim sørger for å overføre kraften fra motoren til røreverket. Reimen klappet sammen en gang på vårparten i 2001, men ble byttet i ly av natten, av undertegnede. Sist gang den ble byttet, i følge protokollen til den nå pensjonerte skiftmekaniker var en gang på slutten av syttitallet; eller "en gang på søtti", som han uttalte det. Det urensete bakvann inneholder en del til fyllstoffer og kjemikalier, da dette er vann som blir sugd ut av papirmassen, om ikke papirbanen, på vei gjennom virepartiet og presspartiet, på papirmaskinen. Prosessvannet blir ført i en mengde rør til en urenset bakvannskum, som blir nivåregulert, og senere inn i selve renseprossesen gjennom Trichteranlegget, ved hjelp av en mengderegulator. Bunnstoffet i trakten blir ført ut av den koniske bunnen, og benyttet i prossesen som "gjenvunnet stoff", da bunnstoffet, som tidligere nevnt, inneholder mye fyllstoff i form av clay fra Cornwall i England, samt en hel del kjemikalier som rester av peroksyd, blåfarge, noen ganger rødfarge og kokt stivelse. Til slutt er det på sin plass å trekke en sammenligning mellom Trichteranlegget og Carsten Byhring, men jeg klarer ikke på dette tidspunktet å finne en fellesnevner. Jeg vil derfor sende en utfordning til en gammel våpenbror fra Hollenderiet; kan du finne den, Helge?