Det er dessverre blitt slik i hverdagen vår at altfor få unge mennesker finner glede i et velfylt glass med kefir. Er det slik at kefir er forbeholdt generasjonen som opplevde krigen? Og hvor ble det egentlig av rømmekollen? Rømmekolle med et lett hånddryss med sukker og kanel er utmerket etter et måltid. Men, de helvetes markedskreftene og en malplassert opprørstrang blant yngre mennesker har presset den gode boksen med rømmekolle inn i glemmeboken. Det er ikke mange gode desserter i dagligvarebutikkene lengre. Et spørsmål svirrer rundt i hodet; hvor lenge klarer rødgrøten å beholde sin plass i hyllene blant iskrem fra Amerika og de fantasiløse pulverpakkene som springer snarveien ned i de unge menneskene. Hva med de tilslørte bondepikene? Det er trist. Det er et trist skue som møter en oppegående mann i disse hysteriske dager. På begynnelsen av syttitallet fantes det bare nøytral yougert fra de norske meieriene; om folk syntes det var kjedelig med denne smaken så blandet de inn ulike syltetøy og smaker. Har mennesker mistet fantasien? Har mennesket blitt et produkt på samlebåndet? Er det et seksuelt handikapp som ligger bak dette?
Hva blir det neste?
Vel.
Tilbake til kefirkartongen, er mitt gode svar.
Kom dere tilbake til kefirkartongen!
Da, og bare da, mellom raske slurker av den velsmakene og leskende drikken, kan verden ta noen steg videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar