Jeg har ikke til hensikt å sende ut en brannfakkel når jeg nå hevder at mennesker, for noen tiår tilbake, benyttet seg av langt bedre metoder når de skulle vaske og lauge sin kropp. Tidligere, da faren i huset fylte opp en avlang balje med glohett og vedovnsvarmet vann, holdt det ikke med å senke kroppen sin ned i kokekaret og tro at såpevannet gjorde arbeidet. De tok fatt i en børste. De skrubbet kroppene rene. De vasket seg med stolthet.
La oss ta et tigersprang fremover i historien; til i dag. Idag står livløse mennesker under et dusjhode, såper seg inn med kjemikalier og lar varmtvannet rene nedover kroppene. Dette gjør de fleste hver dag; men ikke undertegnede. Jeg har alltid satt min store lit til å ha med et lite stykke tekstil bak dusjkabinettet, eller forhenget, alt ettersom. Dette stykket tekstil kalles på folkemunnen for en klut, og brukes, som den gamle børsten, til å skrubbe kroppen. Dessuten; da trenger man ikke å stå apatiske, som et rådyr fanget i lyset fra to frontlykter, hver dag under dusjhodet. Nei! Det holder med Lørdag, Tirsdag og Torsdag.
Ta med dere kluten i vaskerutinen!
Ta med dere Einar Gerhardsen bak forhenget!
Ta med dere Vidar Sandbeck i tankene!
Ta med dere Jo Benkow i såpestykket!
Ta med dere en dråpe stolthet fra Ertevannet!
