Det er på sin plass å fortelle et eventyr.
Jeg kjenner en jente som ligner på et høstløv. Hun har grønne, brune og oransje farger rundt seg.
Hun er vakker.
Hun sitter å venter på perrongen ved en jernbanestasjon, men det er ingen som har fortalt henne at det siste toget har passert, for lenge siden. Jernbanestrekningen er lagt ned. Lokmotivføreren har gått av med pensjon, og konduktøren er det ingen som har hørt noe fra.
Jeg håper det lille høstløvet mitt snart går til bussholdeplassen.
Kanskje finner hun det hun leter etter der; en vei hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar