Shelburne River.

Gitarsoloen på Hard Headed Women, Elvis Presley låten fra 1958, er noe av det mest stilrene jeg har hørt. Det er feilfritt. Det er spilt inn i et rom uten støv og med et enormt luftfilter utenfor huset. Det er heller snakk om en bunker, en Vest-Tysk hvitmalt bunker med seksti overvåkningskameraer og en hvileløs vakttjeneste døgnet rundt som tilkaller kontinentets beste rengjøringsbyrå.

Men, på en annen side.

Intensiteten fra gitarstrengene i nevnte gitarsolo er lyden av Scotty Moore jaget mot Shelburne River av en svartbjørn og dobbelgjengeren til Kong Haakon VII, mens han spiller på gitaren. Han springer over elven, på steinene, uten å gå glipp av en note. Lynet slår ned i steinene bak han, lynet og de sorte lakkskoene skifter plass. Kampesteiner hagler foran han. Ved siden av han. Bak han! Uten å gå glipp av en note. Han springer. Han spiller. En Spitfire flyr og ligger en halv meter over hodet hans. Han spiller. Clint Eastwood kommer fossende nedover elven på en blekgul hest. Scotty Moore spiller.

Uten å gå glipp av en note!

Shelburne River!

Scotty Moore!